Ved plager og symptom frå urinvegane, som bløding, vasslatingsplager og gjentekne infeksjonar, samt ved oppfølging av blærekreft, er cystoskopi ei viktig undersøking.
Vanlege indikasjonar er mellom anna:
Mange vegrar seg for undersøkinga, men i ettertid fortel dei fleste pasientar at ho var forbundet med svært lite ubehag.
Ei tynn fiberoptisk sonde blir ført inn i urinvegane og vidare inn i urinblæra. Dette gjev levande bilete frå innsida av urinrøyret og urinblæra, og gjer det mogleg å avdekkje eventuelle unormale funn.
Undersøkinga blir utført med lokalbedøving i form av ein gelé som blir sett inn i urinrøyret. Ho er vanlegvis rask og lite plagsam. Bileta frå undersøkinga blir viste på ein skjerm ved sida av, og du får svar på undersøkinga av spesialisten der og då.
Sjølve undersøkinga tek vanlegvis 5–10 minutt, og du er inn og ut av lokalet innan om lag 45 minutt.
• Ingen ventetid.
• Bestill konsultasjon med urolog om du har meir diffuse plagar, eller for ein avklaring om cystoskopi er indisert.
Like før undersøkinga vil du bli beden om å tømme urinblæra på toalettet. Dersom du brukar blodfortynnande medisinar, er det viktig at du gir beskjed om dette på førehand, slik at vi kan planleggje om eventuell pause i behandlinga er nødvendig.
Undersøkinga er raskt gjort og er vanlegvis heilt smertefri.
.svg){kind=icon}
Du vil vanlegvis ikkje merke nokon forskjell før og etter undersøkinga. Nokre kan oppleve blod i urinen dei første dagane etter undersøkinga. Dette er heilt normalt og kjem av små rifter som kan oppstå i slimhinna i urinblæra under prosedyren. Desse vil gro av seg sjølve i løpet av få dagar. Det er noko auka risiko for infeksjon (blærekatarr) etter prosedyren, og det er difor viktig å drikke rikeleg med væske etter undersøkinga. Dersom du merkar symptom som kan tyde på infeksjon etter undersøkinga, ber vi deg ta kontakt med oss på Spesialisthuset eller med fastlegen din.
.svg){kind=small}
